ujevnheter
thomas røst stenerud

I dag, i storstua til Gyldendal, kunne en se og høre tidligere visepresident, valg- og Nobels fredsprisvinner Al Gore snakke om den nye boka si “Our Choice”.

Sånn for moro skyld, med en gammel iPod og en Belkin-mikrofon, gjorde jeg et opptak. Om det er interessant, er det kanskje best å laste ned fila før lytting¹.

Dessverre er ikke iPhone 3g særlig dugandes som kamera.

Update:
Gore nevnte såvidt siste ukes kritikk av IPCC-rapporten(e). Cicero har gått grundig igjennom kritikken, og feilene rapporten inneholder. Det er dessverre ingen grunn til å avblåse klimakrisen.

1. mac: ctrl+klikk, win:høyreklikk [↩]

Idag¹ gikk musikkleverandørsamarbeidet til telenor og platekompaniet wimp ‘live’, dvs. det er ikke nødvendig å få invitasjon for å delta på moroa.

Wimp har vært tilgjengelig for beta-testere en god stund, noen anmeldelser har vært å finne både her og der.

Wimp ligner på mange måter på spotify, som etterhvert har funnet en plass på manges datamaskiner. Forskjellen er at Wimp foreløbig ikke finnes i reklamefinansiert versjon. Den sikter seg med andre ord inn mot de samme brukerne som Spotify Premium. Wimp bygger på Adobe Air, hvilket vel betyr at de bare behøver å bygge en programvare, men som bruker er det uvesentlig.

Jeg har hatt Spotify en stund, men selv om jeg liker tjenesten², gidder jeg ikke å bli Premium-bruker. Til det har jeg fortsatt for mye god musikk i iTunes-kartoteket. Jeg trenger egentlig ikke ‘alt’ som er å finne på Spotify, samtidig som det er en del ting jeg trenger jeg ikke finner der. Med tanke på at jeg sjelden kjøper mer enn to album i måneden, høres premium ut som dårlig butikk. iStore, og en gang i mellom Tiger, dekker behovet. Så kan det absolutt diskuteres om jeg er noen ‘digital native’. Uansett.

Da jeg ble oppmerksom på wimps nye tilværelse, var det naturlig å sjekke ut hva de norske storaktørene på musikk og telekom hadde klart å koke ihop. Førsteinntrykket er ‘helt ok’. Alt funker, selv om jeg syns det fortsatt ser litt beta ut. Hvordan er det med musikk-tilfanget?

Jeg bestemte meg for å teste ut et lite knippe (for meg) relevante artister. Ting last.fm kan fortelle meg at jeg hører på en gang i blant.

Oppfølgerplata fra Yeasayer, Odd Blood var å finne hos begge tjenestene, mens de herlige dronerne i Fuck Buttons glimret med sitt fravær. Ken Stringfellow var representert med albumet “Touched” på Wimp, mens bare et spor fra en samleplate av noe slag hadde funnet veien til Spotify. Mikroskopisk ledelse til Wimp. She & Him, som gledelig nok snart kommer til Oslo var godt inne hos begge, mens godgammel musikk fra Amphetamine Reptile Records egne Hammerhead bare var å finne hos spotify. Til gjengjeld med veldig god dekning i diskografien (Vortex + Duh)…

Konklusjon: Wimp er slettes ikke uinteressant, men insentivet for å dra seg over i en ny musikktjeneste er ikke der. Ikke musikkutvalget, heller. Ikke enda. Spotify er en knepen vinner av duellen.

***

Samtidig er det litt skummelt å kjenne på hvor godt grep Apple med sine lekre produkter og lock leader-salgsteknikk har om forbrukerballene mine.

1. eller heromkring [↩]
2. selv om jeg frykter ryktene som sier at musikere ikke får nåla i veggen for spillinga [↩]

Det er en tanke som streifer mange iPhone-eiere før eller siden. For noen er det politisk¹, for andre dukker tanken opp når ett problem ikke finner sin løsning i iStore, mens løsningen finnes for “the jailbroken”. I og med at det gikk en stund fra Apple slapp iPhone i USA før vi lovlig kunne kjøpe den her til lands, antar jeg det er relativt mange med gode jailbreak-erfaringer i Norge. Jeg vet ikke.

Selv hadde jeg tålmodighet til å vente på norsk release, men ikke til å vente på 3Gs. Min 3G/8GB er så langt erfaringsrammen. Det som nesten fikk meg til å vente på 3Gs var video. iPhone er som kjent en elendig kamerafon, men litt bevegelse er alltid moro…

Stor var derfor gleden da jeg skjønte at det fantes en video-app for eldre modeller. Jeg hadde faktisk gjort alt klart for en jailbreak itråd med denne bruksanvisning , men lot meg i siste øyeblikk stoppe av iVideoCamera, som for 6kr bringer video til alle iPhone-modeller pre 3Gs. Forberedelsene, inklusive litt tweesearch² var tydeligvis nok til at ett søk på jailbreaking, sendte en stakkar min vei (fig. 1)

fig. 1

Ok. Så lot jeg det være. For en stund.

Helt til jeg i løpet av noen få dager, på ferie i Frankrike, avviste to-tre anrop fra +4755601723 og omtrent like mange fra +4773102100. Telefonterror.no bekreftet at det var like greit. Da nok ett anrop til kontakten nå merket ‘telefonsalg, etc’³, fattet jeg en beslutning: om ikke iBlacklist eller et tilsvarende verktøy er å finne i Apples butikkhyller når jeg kommer tilbake, vil jeg også bryte lenken.

I så fall skriver jeg om det her.

Også er jeg veldig åpen for innspill på en norsk erstatning for ‘jailbreak’, fortrinnsvis et ord som funker både som verb og som substantiv. Som i “to jailbreak/ a jailbreak”.

1. et begrep som i denne sammenhengen skal favne alskens idéer om frihet, motkultur, open source, antikapitalisme osv. [↩]
2. nyord for research via twitter??? [↩]
3. en kan legge ganske mange nummer til en kontakt… [↩]

Vi¹ er sånn midveis i en 4 ukers fransk rundsreise. Før en sånn reise er man naturlig nok litt spent på hvordan ting skal gå, og ikke minst opptatt av hva en skal pakke. Når på året og hvor en reiser påvirker selvfølgelig valgene, men det er noen ting jeg aldri vil reise uten;

• reisetrille med rygg til å legge ned
• sovepose, f.eks Ajungilak Knøtt, som funker i trilla på kalde reisedager like god som i reisesenga. P.g.a. flerbruk passer vi litt ekstra på hvor mye møkk som trekkes nedi på dagtid…
• reiseseng. Vi fant først Little Life Arc-2 Travel Cot, men endte opp med en tilsvarende Nomad Kids Travel Cot vi fant på Finn. Tar litt ekstra gulvplass, men funker som en trygg hule å trekke seg tilbake til uansett hvor vi er.  ”Jeg vi’ ligge i telten min!”. Vi forer bunn med lokale funn; sofaputer, en ekstra dyne eller noe.
• min “gamle” iPod med ett godt utvalg barneklassikere; Et knippe Egner-låter, noe på lokalspråket og noe fra pappas oppvekst. Noe fra vår norske samtid hadde kanskje gjort seg? Koss Portapro passer små barnehoder like godt som voksne, og kan også brukes til å se film på…
• en godt brukt iBook G3. I ivrige øyeblikk har knert knekt dvd-skuffen, klina granateplesaft under tastaturet og gjort ett fullverdig forsøk på å bøye strømtilførselen. It just keeps on going! Laban og Labolina, Albert Åberg og Barbapapa holder NRKSuper-abstinensene på avstand. For pappas skyld er også Skype² installert;)

Så er det bare å finne seg en hest å gi en gulrot, eller en bekk å ‘plopse’ stein i, så er dagen komplett. Malesaker  finner en nesten overalt…

1. sambo, knert på 2 og 1/3 og jeg [↩]
2. siste versjon for g3: Skype_2.6.0.151 [↩]

Eidsvoll; attenfjorten. Jeg er født i nittenåtti. At vi i ni år har gjort unntak fordi “tjueen”, “tjuesju” eller “tjueni” rett og slett ikke sier noe om fire sifre, forhindrer meg ikke å ønske tjueti velkommen. Godt nytt, alle!

Dette hevder ihvertfall kjeden ting i sin lille og hendige julekatalog. Påstanden er ikke mer kontroversiell enn at den får meg til å lure på hva civix/tjomlid tenker om den. Jeg er vel selv sånn midt på treet ambivalent til jula, men syns i det store det er en koselig tid med mye rom for å “do good onto others”, gjerne med en liten gave, men først og fremst med omtanke. Jeg er ikke så flink til det ellers, så med jula på dørstokken får jeg et puff i riktig retning.

Det er når jeg blar om i ting’s lille publikasjon, at jeg må revurdere mitt standpunkt.

For hvis du kjøper en fin ting til noen du er glad i, er sjansen stor for at omtanken returneres neste år. Sannsynligvis i form av en minst like fin ting. Ja, på mange måter er julegaver en investering i egen fremtidig lykke.

Jeg har kanskje ikke våknet helt, for jeg tenker noe i retning av at ‘joa, om jeg er snill, er sikkert folk snille tilbake, omtanke avler vel omtanke osv…’ Tekstforfatteren til ting trekker meg raskt ut av dvalen:

Gir du for eksempel en gul badeand til tante Gerd, er du kanskje så heldig å få en dobørste fra Vipp av henne neste jul. Og hvis julegaven til moren din er en Tivoliradio, gjengjelder hun nok gavmildheten med en Nespressomaskin året etter.

Aha. En slags ekspansiv investeringmodell med tanke på kapitaløkning og inntjening. Og om noen skulle ha gått glipp av poenget:

Det du sår under juletreet, høster du under juletreet

Kjære ting: Med tanke på måten dere så grundig pisser på jula mi, er det ikke mer enn rett og rimelig at jeg lurer på hvordan jeg kan gjengjelde tjenesten. Jeg har kjøpt meg en sixpack med Imsdal jeg drikker mens jeg tenker på det.

When he addressed the Muslim world from Cairo this spring, his State Department translated the text into 13 languages and hired bike-messengers to hand-deliver recordings to African radio stations.

Sasha Issenberg on Barack Obama’s ability to make America’s international reputation an issue¹

1. in Monocle, issue 28, vol. 03, p.044 [↩]

Valgkampen er over, resultatet er relativt klart; Det Norske Folk har gitt den sittende rødgrønne koalisjonen forlenget handlingsrom. Og det er jo mer enn greit nok.

Det er bare så synd at Det Norske Folk bare er representert ved mindre enn 75% av de stemmeberettigede. Det er litt flaut. Det er ett demokratisk problem. Uten sammenligning forøvrig kan det få en til å tenke på Gil Scott Heron’s “B-Movie” fra 1981-albumet “Reflections” hvor åpninga lyder omtrent sånn:

Well, the first thing I want to say is: Mandate my ass!

Men, hey! Gratulerer med valget, folkens!

Og Siv: Nå er det på tide å la de som faktisk vant valget selv få lov til å bestemme hvem som skal sitte hvor. M’kay?

Oppdatert:  Ifølge kilder som hakonh og nrk.no er deltagelsen nå over 75%.

Det er sommer, og Kulturnytt og NRK jobber på spreng for å fylle sendeflata. Jeg er takknemlig, jeg betaler jo tross alt lisens med ett smil.

Dagens ulturKnytt¹ (og denne artikkelen på nrk.no) forteller at norske wikipedias oppslag på Anne B. Ragde² kun er på seks linjer. Utover en liste over priser hun har mottatt, og en lang og komplett bibliografi (tulKurnytt-journalist Marianne Siebke får Ragde til å sjekke, og jodda, den er komplett).

Det kan hende det er snakk om en sak plantet av norske Wikipedia selv; sannsynligvis er slike saker med på å øke aktiviteten blant bibliotekarer og norske litteraturelskere på nettstedet. Det er jo bra. Men hva er det ultKurnytts utsendte savner i artikkelen? Er det den litt mer ledige stilen til Ragde-oppslaget i Store Norske? Den uten referanser? Den som forteller oss at “En tiger for en engel (1990) er en annerledes oppvekstroman [...]”³?

Wikipedia er ett dugnadsprosjekt. Alle kan delta. Ingen kan stilles ansvarlig, og ingen bør ta ekstra ansvar. At artiklene er så objektive som mulig, basert på uomtvistelige fakta, er ett mål. Det er ikke nødvendigvis tilfellet for denne posten.

Skjerpings, luKurtnytt!

1. jeg tillater meg å låne litt fra Jan Erik Volds Kulturuke [↩]
2. joda, dette er en permalenke… [↩]
3. @Øystein Rottem/SNL: hva er en annerledes oppvekstroman? [↩]

Ja, igår lansert Apple sin nye iPhone, 3Gs¹, og for en stakket stund var det det mest omtalte emnet på twitter. Ikke lenge etterpå gikk min egen maskin i oppdateringsmodus og hentet ned Safari4, og denne gangen ikke bare beta. Selv hadde jeg akkurat gått tilbake til firefox, ikke minst fordi Safari4Beta ikke funket spesielt godt i bloggeditoren til Wordpress. Blir det retur til Safari, kanskje?

For mitt vedkommende var det allikevel ikke hverken teknikken, eller den påtroppende (aller siste vanlige) eksamen som nærmer seg med stormskritt som satte kveldens dypeste merker. Midt i natten kvitres det fra @thesonicyouth at der er en ny plate på vei ut i butikkhyller og over fiber, og at det både er mulig å høre den på bandets hjemmeside, og skulle det vise seg, kjøpe spor i iStore… Jeg gleder meg virkelig til i morgen etter endt eksamen å sette meg på toget mot Moss, stappe de gamle, hvite pluggene godt inn i øregangene og bare synke ned i setet…

1. S for Speed [↩]