ujevnheter
thomas røst stenerud

Jeg vet ikke om det er ett hett tema rundt omkring i norske klasserom, men i min boble er det ofte temaet er oppe; Obama og Nobels Fredspris. Kildetilfanget er stort. Det er mange meninger om temaet, og kanskje ikke så lett å finne noe som er balansert og egnet¹.

Enter NUPIs nettmagasin med det klingende navnet “Hvor hender det?“, hvor både bakgrunnsmateriale og oppgaver både er relevant og ikke for komplisert².

Om en også skulle ha tid og mulighet, kan SAHOs “Påtår” mandag 7. desember kl 12 på arkitekthøgskolen, hvor Jan Egeland svarer på spørsmålet “Kan nobelprisvinnar Obama forbedre verda?”

1. for bruk i klasserom [↩]
2. til bruk i klasserom [↩]

I faget Pedagogisk bruk av IKT ved HiO har jeg i vår jobbet med ett prosjekt hvor vi prøvde ut en wiki-programvare, DokuWiki, i en 6. klasse her i Oslo¹. Vi har hatt muntlig fremføring basert på prosjektet, og i morgen er vi sannelig invitert på seminar for Lærende Nettverk ved HiO for å dele². Vi er i godt selskap; på programmet før oss er Ingunn Kjøl Wiig.

Det er mange som benytter seg av gratiswikitjenesten WikiSpaces om dagen, og jeg har ikke noen store motforestillinger mot det; det funker, det er mange som bruker det, og derfor er det også lettere å få hjelp om noe skulle stoppe opp. Samtidig sitter jeg fortsatt med en følelse av at det alltid er bedre å ha full kontroll over filene selv³.

Det å sette opp en wiki på egenhånd er ikke veldig vanskelig; det stiller litt krav til filbehandling, og litt evne til å feilsøke. Som lektor Melby sier⁴ er at den første erfaringen vi vil gjøre oss, er at det er fort gjort å sette opp en wiki [...] Jeg er ganske enig, men for å kunne gå derfra til “som sagt, så gjort” kan det være greit å følge en liten punktliste.

Jeg vil i det følgende beskrive ett oppsett som muliggjør å prøvekjøre DokuWiki på din hjemmemaskin, og klargjøre den før den legges på ett sted som er tilgjengelig for elevene dine.

1. Gå til http://www.wampserver.com/, velg fanen “download”, og last ned siste versjon av Wamp. Kjør installasjonsprosessen som følger. Kort summert er dette et program som gjør at nettleseren oppfører seg som om den var på nettet når den leser filer som ligger i mappen c:\wamp\www
2. Gå til http://www.dokuwiki.org/, velg finn “download” litt ned på siden, og klikk. Pakk ut⁵, og legg filer og mapper fra dokuwiki over i c:\wamp\www
3. Åpne nettleseren din og skriv http://localhost i adressefeltet. Du vil nå være inne i DokuWiki, og alt er klart til å sette igang!

Beskrivelsen over er gyldig for maskiner som kjører en eller annen versjon av Windows. Sitter du på en Mac, bytter du bare ut wamp med mamp: http://www.mamp.info.

1. Rapporten er å finne her, i filbanken [↩]
2. vi kjører en presentasjon i Prezi [↩]
3. så sant det er teknisk mulig [↩]
4. uten at jeg påstår å vite noe om hvilken wiki hun snakker om [↩]
5. unzip [↩]

Like før helgen leverte vi, Annki, Irene, Kjell og jeg, vår hjemmegruppeeksamenprosjektoppgave om bruk av wiki i klasserommet (om noen vil friste lykken, kan alle drøyt 50 000 tegna leses her). Nå er det ingen av oss som påstår at vi har bedrevet rakettforskning, men noe har vi da lært. For egen del, og for interesserte, skal jeg prøve å summere hovedmomentene i rapporten vår her.

Oppdraget var å finne en egnet wiki-programvare og sette den opp og drifte den i et klasserom. Vårt ansvar var å ta hånd om det tekniske, det faglige var overlatt til klassens kontaktlærer. Wikien var aktiv fra midten av mars ( og er det sannsynligvis fortsatt ) men vil avsluttes frem mot sommeren. Hva vi fant, kan i hovedsak oppsumeres som så:

1. Bruk av wiki i klasserommet kan oppfylle alle LK06’s grunnleggende ferdigheter
2. I et land hvor nesten 90% av hustandene har pc med internett, kan wiki fylle en viktig rolle i skole-hjem-samarbeidet
3. Det stilles store krav til lærerens kompetanse for at arbeid med wiki skal være vellykket; læreren bør inneha en god sammensetning av faglig + pedagogisk + didaktisk innsikt, aka tpck, aka t-pack

*  *  *

Om pkt. 1: Som med så mange verktøy, er det viktig å merke seg at bruk av wiki på ingen måte automatisk oppfyller noensomhelst av læreplanens tanker om grunnleggende ferdigheter. Men, brukt på en hensiktsmessig måte kan det virke som wiki er ett verktøy som er spesielt godt til å dekke bredt. Grunnen til dette er at skriving i wiki stimulerer til og krever bruk av mange og til dels kompliserte lese- og skriveteknikker. Det er dels retorisk prosesskriving, dels kritisk lesing med vurdering og det er dels samarbeid.

Om pkt. 2: Alt står vel der fra før av. Ikke noe magisk ved det.

Om pkt. 3: Det høres ut som noe kunnskapsministeren kunne sagt i et engasjert øyeblikk, men så er det altså sant¹: læreren er den viktigste byggeklossen/ressursen/kunnskapsbanken((stryk det som ikke…)) i den norske skolen. Om læreren ikke vet hvorfor hun bruker wiki, eller hvordan alt det rare som skjer når vi samarbeider på nett skal behandles i klassefellesskapet, eller ikke kjenner fagområdet wikien har som fokus, ja, da er det like godt å la vær.

Ja, vi fant minst ett punkt til også; det er ikke så veldig lett å vite hvordan en skal evaluere arbeidet i wikien; som gruppe, hele klassen, individuelt, basert på antall tegn “klippet og limt”? Det vil selvfølgelig avhenge av hvilket trinn man jobber på, men det er noe en bør ha tenkt på på forhånd. Det hadde ikke vi.

1. såvidt vi kan skjønne [↩]

Så er det gjort. De siste to månedene har, for uten påske, familieliv og undervisning, stort sett vært preget av et ganske omfattende skoleprosjekt. I samrøre med 3 andre studenter har jeg vært med på å sette opp, implementere i klasserommet og drifte en wiki i et rle-prosjekt i en 6. klasse på en skole sør i Oslo. Nå er prosjektrapporten levert, og livet går videre. Forhåpentligvis får jeg den ut i banken i løpet av helgen. Skal også prøve å få ned i ett par poster her noen av de tingene vi tror vi har kommet frem til igjennom prosjektet. Akkurat nå er det bare tomt.

Lurer forresten på hva som skjedde på dagens go open? Et kjapt søkt i googlereader’n forteller meg ihvertfall at june og bård vegard hadde tenkt seg dit, og at et nytt snakkested ble lansert av fornyingsministeren. Trodde også june skulle dit, men har ikke sett noen tegn til det på kvittrekanalen… alas. Slipp fangene løs, det er vår.

SVs landsmøte skaper bruduljer ( 1, 2, 3 ) med sitt programvedtak om på sikt å avvikle alle alternativ til den offentlige skole. Ikke minst er det, ihvertfall for de mer saklig anlagte kommentarene, problematisk at partiet dermed legger opp til en politikk som bryter med FNs erklæring om menneskerettighetene¹.

Solhjells utsagn om å åpne for å tilby fler pedagogiske plattformer i offentlige skolebygg høres i beste fall ut som ett kreativt utspill fra en kunnskapsminister som ser seg nødt til forsvare ett landsstyrevedtak han selv stemte i mot.² Det er en ærlig sak for en som bærer både partinestleder- og ministerhatten på samme tid.

Kanhende fikk landsmøtedebatten vind i seglene av meldingene om at Foreningen Fredskolen har en søknad om åpning av en muslimsk grunnskole i Oslo på trappene. Det må jo være klinkende klart hva ett slikt initiativ kan ha å si for integreringen³ ???

At alle som ønsker å drive alternative skoler skal underlegges en grundig, og kanskje grundigere, offentlig kontroll, er det vanskelig å si noe på. Det er også virkemiddelet som best døyver enkeltes frykt for “madras-liknende tilstander”⁴. Samtidig er det å ta det for gitt at privatskoler (for muslimer eller andre grupperinger) undergraver inkludering, ikke nødvendigvis riktig. Det finnes de som hevder det er forskjell på assimilering og inkludering. Det finnes de som hevder at den norske enhetsskolen aldri var den beste på det siste.

TBC

1. paragrafene 18 + 26 spesielt [↩]
2. iflg. NRK P2 idag [↩]
3. For ikke å snakke om fremveksten av hjemmeavlede terrorister i årene som kommer… [↩]
4. ja, jeg skulle ønske jeg hadde noen jeg kunne sitere på det [↩]

Idag lanserte kunnskapsministeren (m.fl.) lærerrekrutteringskampanjen Gnist og nettstedet hardudetideg.no med brask og bram (?) på Høgskolen i Oslo. Formålet er å bedre søkertallene til landets lærerutdanninger, uten at noen fra departementet er interessert i å tallfeste noe mål¹.

Det er forsåvidt ett ærbart initiativ. Alle tiltak som kan være med på å få flere til å søke lærerutdanning (for å øke nivået på de som kommer inn), og å medvirke til økt status for læreryrket, skal en ta varmt i mot. Det siste vil forsåvidt, etter min mening, medvirke til det første.

Kunnskapsdepartementet har laget noen fine sider, bl.a. er sidene om Lærere på lerrettet en morsom variant på norskfagets Lærere i Litteraturen. NRK Filmpolitiet/Filmplaneten’s Birger Vestmo trekker blant annet frem The Wire – sesong 4, og Prez’ egenrådige innsats i et “måle- og veiestyrt” skolesystem, som ett godt eksempel på en inspirert lærerfigur. Vi har også lagt merke til ham. Og lurer litt på hvordan skolesystemet egentlig hadde sett ut, om alle  lærere var like lite opptatt av styringsdokumentene og andre føringer fra oven? Drømmeskole eller mareritt?

1. Dette iflg. hio.no [↩]

Skulle det være noe mål å fremstå som “early adopter” (en som kommer tidlig i gang med nye fenomener) her på bloggen, er jeg redd toget for lengst er gått for denne postens emne. Likefullt, i begynnelsen av måneden startet Ingunn Kjøl Wiig, damen bak bloggen Tanketråder, i samrøre med ett par andre ildsjeler, ett nettverk for kompetansedeling skolefolk imellom. Eller som det faktisk heter i nettverkets statutter:

Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.

Nettverket er tuftet på en tanke om at deling av kunnskap gavner alle.  For å bli flinkere til å bruke web2.0s muligheter i undervisningen, bør vi kanskje i større grad bruke web2.0s muligheter ellers i [det faglige] livet også? Som tenkt så gjort. Det yrer av meningsutveksling i det unge nettverket, som pr. idag teller 355 hoder. Både kunnskapsministeren og svenskene har kommentert fenomenet, og det skal en jo ikke kimse av.

Det er lite annet å gjøre enn å applaudere initiativet, før en spytter i nevene og hiver seg på delingskulturen. Og selv om det garantert er mye spennende som skjer med diskusjoner innenfor pedagogisk bruk av IKT, tenker jeg at det er minst like viktig hvordan ett sånt nettverk kan bli et forum for faglig utveksling innenfor et bredere spekter av skolens områder. Om så skulle skje, skal en ikke se bort fra at d&b i enda større grad kan være brekkstanga som vipper flere etternølere ut i den teknologiske hengemyra så mange av oss andre allerede er fanget i. Velkomstkomiteen står klar.

rxst bare nevner, bedre sent enn aldri…

I forlengelsen av det desidert mest omdiskuterte innlegget blog.rxst.no så langt har hatt, Snør osv. med hele 5 kommentarer pr. idag, og med trackback fra kjell, er jeg nødt til å drodle videre på tanken om Vurdering For Læring. For noen er det kanskje ikke hverken nødvendig eller ønskelig å dvele noe særlig ved dette, for meg derimot er ikke livet alltid like enkelt. Spørsmålet jeg endte opp med, var om ett instrument som er i stand til å måle fart, puls, forbrenning av kalorier, stigning i terreng (og sikkert enda mer) på noen måte kan finne sin rettmessige plass i en undervisningssituasjon i Kroppsøvingsfaget?

Spørsmålet handler selvfølgelig om hvordan er ser på VFL, om all vurdering og måling, uansett form og formål, er vurdering for læring, eller om det er noe som virker mot? Kjell’s konsise svar er selvfølgelig preget av ladningen som lå i formuleringen “brutal måling og veiing”, samtidig som det vektlegges at vurdering er essensielt for å “finne ut hvor skoen trykker”. På den ene siden er jeg langt på vei enig i at en ikke må være redd for å gi feedback, hverken til elever eller andre. Samtidig er det ikke nødvendigvis all vurdering som fører til læring, eller?

Og er det egentlig sånn at vurdering av elevene i KRØ skal knytte seg til f.eks. endring i O2-opptak, eller pers på 60 metern? Er det noe mål at elevene skal forbedre sine prestasjoner igjennom skoleløpet, på samme måte som de helst skal være i stand til å lese lengre tekster, med stadig skiftende lesestrategier? Det planen ihvertfall sier (under 10. trinn), som kan brukes i en argumentasjon for et klassesett med 405ere, er:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet

Så om vi snakker om noe mer enn å sette opp en tabell i et regneark…

Why bother blogging? A question worth asking once in a while, if you ask me. And, as it turns out, if you ask others to. Different people will come up with different answers. I have several, some related to a bloated superego, others more constructive. One that falls in the latter category is that as an aspiring teacher, I feel an obligation to write, to use language in as many ways as possible. I need to stay in shape (in this case metaphorically speaking).

From this acknowledgement (and inspired by Torger Åges migration to bilingual blogging) emerges a need to find an efficient way to be able to blog in both english and norwegian. I’m not a teacher of english alone. My blogging in english may be directed towards norwegian colleagues. They will be able to read posts in both languages, but what if someone drops in from the englishspeaking (or other -speaking) part of the world? I feel they should be given the option to display only englishspeaking posts.

So far, so good. Even though the toll this post have taken on me only underlines the need to write english more frequently.

So I went looking for a bilingual/multilingual plugin, and found several. At the Wordpress plugin directory i was pointed towards xLanguage and Gengo. As always, the algorithm to download the plugin(s) and uploading it (them) to the right folder utilizing Cyberduck was a laugh. Now, the neccessary tweaking was all I had to do.

I decided to go with xLanguage first, as the manual outlined a scenario similar to the one I found myself in: The need for a bilingual blog, where one language A (in my case English) could be understood by users of language B (Norwegian), but not vice versa. The default setting would be to display both languages, and then there would be an option to hide the minoritylanguage (mind you, speaking globally now) for user customization. To make a long story short; the process of customizing the plugin blew me off. And I say this not to criticize the developers behind xLanguage, ’cause they are quite frank: simplicity is sacrificed to allow a wide range different uses. And I totally agree. It just wasn’t what I needed. Moving to Gengo, now slightly out of breath from the session with xLang, I realized halfway through that what I needed wasn’t a fully fledged bilingual site. I wanted a way to allow visitors to sort out all the norwegian jibberish (taking the visitors perspective here), and be left with english postings alone. As Wordpress generates a stable link to both categories and tags, all I needed was to create the category in question (english) or tag (as Torger Åge did), and then create a link to that url in the sidebar. So I did. And now, the english-speaking lot of you can go directly there to get what you want. What you are able to read.

And I just got a nice session of english writing.

…if you should feel the urge to give me feedback, either linguistically or technically, please go with that urge. I will, in the spirit of processwriting, modify this post according to your guidance. Thank you.

Vi begynner i dag. Resten av våren skal Ann Kristin, Irene, Kjell og herværende gjennomføre et prosjekt på en barneskole i Oslo. Målet er å prøve ut hvordan wiki-teknologi kan brukes i klasserommet til å stimulere til samarbeidslæring. Det eneste vi vet idag er at det er elever på 6. eller 7. trinn vi skal ha som brukergruppe.

Dette er selvfølgelig kjempespennende. Wiki-teknologi, med Wikipedia som fremste eksponent, trekkes ofte frem av entusiaster og teknokrater* som selve kjernen i web2.0, Internettet der brukerne går fra å være konsumenter til produsenter av innhold.

For min egen del er det du leser nå det nærmeste jeg er med på å bekrefte tesene om web2.0. Wikipedia har jeg benyttet i hovedsak som konsument, bare sporadisk som produsent. Poenget nå blir plutselig å virke som fasilitator for at andre skal kunne bli innholdsprodusenter. Ved nærmere ettertanke er det kanskje en av flere mulige definisjoner på meningen med å være lærer? Fortsettelse følger.

*og jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er helt sikker på hva begrepet egentlig skal innebære… “teknokrater”, altså